Jeg tror ikke det er meningen at vi skal finne ut av alt. Hvordan ville hverdagen blitt om vi visste hva som skulle skje dagen etter? Ville vi satt vår lit til Gud om vi visste hva vi måtte unngå om en uke for å slippe en feiltakelse?
Reisen gjennom livet byr på så mangt. Gleder, skuffelser, sorg, tap, lykke, vennskap.. Det er alt en del av livet. Hva ville livet vært uten utfordringer? Uten små gleder? Uten relasjoner?
Klart, livet består av mange ting. Men spør jeg meg selv om hva vi godt kunne vært foruten, er jeg ikke i tvil. Alle sorgene, tapene, følelsen av å miste en del av seg selv, skuffelsene, hatet. De er ting jeg skulle gitt mye for å slippe.. Men det går ikke. De er der, og kommer alltid til å være der. Plutselig. Men kan vi gjøre noe med det, kan vi lindre smerten på noe vis? Finnes det en måte å lære av de vonde opplevelsene på?
Jeg har lært mye de siste 6 månedene. På godt og vondt. Og få dager har vært lette å komme gjennom. Men, hva skal jeg gjøre? Låse meg inne på rommet, legge meg under dyna og vente på at noe godt skal hende meg? Jeg tror ikke lykke kommer av seg selv. Jeg tror ikke en glede som får deg til å smile, dukker opp når du graver deg ned i dype tanker og pakker deg inn. Jeg tror ikke det.
Alle problemer og vansker er ikke like. Men, er det noe som er likt for dem alle, er at de trengs å komme seg ut av. Opplever man en sorg, må man før eller siden komme seg videre. Det kan føles vondt og tungt, lenge. Men litt etter litt, om en velger å se på livets små og store gleder midt i en tung og tankefull dag, tror jeg veien mot det ’vanlige livet’ vil bli lettere. Det er ikke noe galt i å fundere, savne eller gråte. Bare en ikke lar det ødelegge helt, eller stenge veien for gleder eller nye veier.
Min kjære søster, Anette, skrev en sang for noen uker siden, om det å gi slipp på noe. Hun sa hun tenkte på våre begges situasjoner når hun skrev den, og klart jeg ble rørt. For den sangen var en tankevekker for meg. Jeg opplevde noe spesielt, som jeg drømte om, som jeg hadde tro på, som jeg ville ta med meg gjennom hele livet mitt. Men, ting ble ikke som jeg hadde trodd. Livet tok plutselig en helt annen vending. Og jeg trodde livet skulle ende. Helt ærlig, fra mine innerste tanker og følelser. Jeg kunne ikke se noen mening med livet, kunne ikke skjønne hvordan livet mitt kunne bli en glede, når noe slikt skjedde. Hvordan jeg igjen skulle kunne le, og virkelig kjenne en glede spre seg inni meg. Livet mitt føltes ødelagt.
Men, nå, etter 6 måneder. Innser jeg mer og mer hva det vil si å komme styrket ut av noe vanskelig. Noe umulig. Jeg tok et valg. Jeg ville ikke la livet gå til grunne pga tunge tanker. Klart, jeg savner han. Det går ikke en dag uten det. Men, midt mellom alt dette, lar jeg mennesker og Gud, gode hendelser og gleder, få større og større plass. Savnet vil nok alltid være der, men kanskje sorgen kan byttes ut med noe annet? Gleden over at Isak er hjemme i Himmelen, hjemme hos Pappa. At han ikke kunne hatt det bedre, og at en dag, en dag skal jeg møte han igjen. Gleden over menneskene rundt meg, gleden over alle som er glade i meg. Gleden over hvert nyfødt barn, gleden over hvert menneske som opplever lykke.
Jeg tror det er mulig. Det tar tid, men det er mulig. Og jeg skal klare det. Ikke alene, men med Guds hjelp og menneskers hjelp. Gi slipp på det som en gang var. For livet har tatt en ny vending. Og hva annet er vel bedre å gjøre enn å løfte blikket, lovprise Gud for hver ny dag, takke for nye muligheter og se på de små gledene. Gi slipp på sorgen, gi slipp på tanken om et liv med en som ikke lenger er her. Så hjelp meg Gud, hjelp meg å rette blikket mot deg. Hjelp meg å gi slipp på det gamle. For jeg er villig til å begynne på nytt. Ta del i den nye, gode retningen jeg vet DU har for meg.
“Never did we reach
The much wanted beach
Empty shore, meant for sacred love
I said I’d rather die
Than to wave good bye
But go on love, go, I let you go”
The much wanted beach
Empty shore, meant for sacred love
I said I’d rather die
Than to wave good bye
But go on love, go, I let you go”
5 kommentarer:
Fint å lese når noen utrykker seg med ord. Ord andre kan lære av, og din konsentrasjon og sikkerhet på at Gud er med, tross motgang. Takk:)
Sitter med en klump i halsen når jeg leser. Din historie er sterk, og den styrker ikke bare deg, men også oss som leser den.
Det var utrolig rørende å lese. Du er så utrolig flink til å sette ord på følelser, Maria. Teksten din er virkelig en åpenbaring av hvor du har hjertet ditt og hvilken styrke og trøst du finner hos Pappa i hverdagen. Du har Gud på innsiden og det ser jeg hver dag :) Takk for den vennen og det forbildet du er for meg. Jeg vet Gud holder fantastiske ting for deg i fremtiden :) Og jeg takker han for at jeg får dele den med deg. Glad i deg, herilge jente!
Elise Catriona
Ane Maria. Du er en helt fantastisk person. Jeg satt og leste meg gjennom bloggen med tårer i øynene og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile. Du er så full av Guds herlighet at du prøver å gjøre det beste ut av de verste situasjoner. Håper det går mye bedre med deg, og at du klarer å legge tapet av Isak bak deg. Det er som du sa. Han er i himmelen med Gud og har aldri hatt det bedre. Om ikke lenge sees dere igjen, så nyt livet og slapp av. Jeg kjente ikke Isak, men jeg vet at han ikke vil at du skal sørge. Han vil at du skal komme deg videre, og få igjen den livsgleden du en gang hadde. Du er flott!
Tusen takk :) Godt å få sånne tilbakemeldinger! Men hvem er du? :)
Har helt tårer i øynene nå jeg..Takk for at du skrev dette..selv om det er ufattelig trist, er det samtidig viktig å bli mint på..Faktisk ei til i klassen min som også mistet storebroren sin dette året.. og i hverdagen når man er sammen med dem og har det gøy er det ofte lett å glemme smerten de har inne i seg..og som du også har inne i deg.. Skikkelig fint skrevet og vondt på samme tid.. Kjente jo ikke Isak jeg, men veit at han var en utrolig bra gutt.. Og det er utrolig flott å lese at du velger å la livet gå videre på best mulig måte uten å bure deg inne..det virker som om du er ei sterk jente.. og det er noe du skal ta med deg. Heldigvis er ikke Isak borte for deg. Du møter ham igjen hos Pappa.. <3 ..Ha en fin, velsignet kveld Ane Maria :) tenker på deg og ber for deg.. Klemmer fra Silje
Legg inn en kommentar