Et liv fylt av stress...

En ting jeg har tenkt på en stund, er dette med stress. Hva det kommer av, hvorfor enkelte opplever det så voldsomt i livet, hvordan bli kvitt det om det først oppstår... Av erfaring fra i vår, kan jeg si at det er en grusom opplevelse å føle seg overmannet av stress, og det er vanskelig å komme seg vekk fra det. Men hva kan man gjøre for å unngå dette uvelkomne fenomenet? Er det faktorer i vår tid som er med på å fremkalle stress, faktorer vi kan bli mer observante på?

Du trenger ikke alltid ha kontroll på hva som skal skje i morgen..

I morgen, neste uke, neste år, når du blir pensjonist... Jeg har ihvertfall et stort behov etter å ha kontroll på alt. Jeg tenker mye på konsekvenser, mulige utfall og hvilke retninger som vil føre til hva. Dette gjør at jeg ofte bekymrer meg unødvendig mye for fremtiden og det den måtte inneholde. Og dette tror jeg kan være med å skape stress. Når jeg prøver å få full kontroll over noe rett og slett jeg ikke kan styre i dag. 

Du trenger ikke gjøre alt, og alt perfekt..

Jeg får ofte følelsen av at dagens mennesker skal bli gode i alt, takle alt, prestere i alt og kunne alt. Og helst gjøre alt dette perfekt. Aller helst skal du ha en perfekt kropp, godt betalt jobb, være aktiv med trening, delta i frivillig tjeneste, være A-eleven på skolen, være en perfekt venn (som aldri har det kjipt) og du skal midt oppe i dette være aktiv på alle mulige sosiale medier og holde deg oppdatert på alt og alle. Vel, i vår hadde jeg alt for mye jeg skulle rekke over. Og alt jeg fylte hverdagen min med, skapte en stressreaksjon hos meg. Også kalt angst. Jeg så det ikke selv, men jeg skulle prioritert bedre hva som fikk plass i livet mitt. Alt trenger ikke være like viktig alltid. Du trenger ikke ha den perfekte kroppen eller være den beste på fotballbanen for å ha et godt liv. Stress ned! Pust ut! Sett deg ned, og kjenn hvor godt det er å bare være til. Uten å måtte gjøre noe. 

Du trenger ikke være så streng mot deg selv..

Jeg er det alt for ofte. Og veldig ofte helt unødvendig. Jeg forventer så mye av meg selv, at jeg på et visst punkt er nødt til å kjenne på skuffelse. Jeg har ikke lov til å feile, ta feil valg, ikke mestre noe jeg prøver på og jeg skal aller helst takle alt på en gang. Jeg skal ikke være til bry for noen og jeg skal ha det bra, hele tiden. Når jeg tenker på dette, blir jeg så oppgitt. For dette er jo helt urealistisk. Tenk om vi alle kunne forvente litt mindre av oss selv. Ikke at vi ikke skal gjøre vårt beste, men akseptere at vi er mennesker. Med feil, med mangler, med en dårlig dag.. Du er kun et menneske! Hvis du feiler, vel, så er det helt ok! Det er ikke verdens undergang, og det gjør deg ikke til et dårligere menneske!

Vi lever i et samfunn som forventer mye av oss, og det er stadig et press om å bli et bedre og mer vellykket menneske. Men vi har fått ett liv - la oss leve det! Velg å ikke fylle livet ditt til randen av forpliktelser og oppgaver, velg å ikke gjøre noe hele tiden! Og gi deg selv en pause fra presset.. Og om det handler om å kutte ut sosiale medier for en stund, slutte å følge mennesker på instagram som får deg til å føle deg mislykka eller å gjøre hverdagen din mer fri... Det vet kun du. Men la hvilepulsen bli en naturlig del av hverdagen din. Uten presset, uten følelsen av å måtte gjøre noe... Uten stresset. :-) 

(Og det skal sies, ironisk nok.. At jeg lenge prøvde å få til en perfekt tekst, med de rette formuleringene. Satt her i en time og pirket, så leste jeg gjennom og innså hva jeg faktisk drev med. Haha, vi har alle våre kamper...)