Alt ordner seg...

Vi hører det hele tiden. "Bare vent, alt kommer til å ordne seg. Alt vil bli bra..."

I blant, når jeg hører det, kan jeg ikke annet enn å smile ironisk, rulle med øynene og sukke dypt. Fordi jeg skjønner at de ikke skjønner. Jeg vet noe de ikke vet. Tydeligvis.

Vel, jeg må innrømme at så mange av de gangene er det jeg som har tatt feil. Jeg visste ikke det de visste. Jeg skjønte ikke at de faktisk skjønte. Jeg forstod ikke at de så lenger enn jeg så.

Noen ganger kan vi være så langt nede, eller i så dype tanker, at vi selv ikke klarer å tenke eller se ting på en realistisk måte. Slik vi ser verden, så umulig og problematisk, kanskje helt mørk. Det er ikke alltid slik det er. Kanskje for et øyeblikk, men det vil ikke vare. Og da er det godt å ha mennesker rundt en som tror ting vil bli bedre. Når vi ikke ser det selv.

Jeg har vært der, alt for mange ganger. Med små og store bekymringer og problemer. Og jeg kommer mest sannsynlig til å havne der igjen. På stedet hvor jeg selv ikke har troa på at ting blir bedre, eller at det løser seg. Hvor jeg ikke ser hvordan noe godt kan skje meg. Hvor jeg kun ser problemene, og de konsekvensene de kan få. Og når jeg havner der, vel, da er jeg så takknemlig for mennesker som våger å se lenger enn meg. Og si det til meg.

For vet du, det kommer til å ordne seg. Det gjør det. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen. Men en dag, snart, vil det ordne seg. :-)