Julekos!

I kveld har vi hatt litt julekos hos the Vedviks! Kom et par venner som har flytta fra byen, så det var koselig med litt reunion! Var Thomas "Jonesy" Jones, Daniel Klausen, Trine og Robert, Morten og meg. Og Sadaf og Henriette! Drakk gløgg, spiste sjokolade og potetgull og kosa vårs! Var en tur i byen og kjøpte kebab, og dro hjem igjen og spilte Alias! Det var sykt gøy! Tror det var første gang jeg spilte det... Var på lag med Robert, og vi vant overlegent!! haha. Deeeilig.

I morra er det akings! Bare å joine alle sammen!!!! Ake, grille, drikke kakao, mmmmmm.....

...

Det er ikke alltid så lett å forstå seg på livet. Det er nedturer og oppturer, gleder og sorger, og liv og død.. Det sistnevnte er rart å tenke på, syns jeg. At et menneske i det ene øyeblikket kan være så fullt av liv og livsglede, og i det neste ligge der, uten pust.

Det var nylig en ung gutt fra Hedmark som omkom i en bilulykke. Han var 19 år. Tenk så rart for venner og familie å tenke på at de kanskje bare noen timer før, snakket med gutten, tullet, planla julen.. Og så, noen timer senere, ikke hadde noen mulighet til å få kontakt i det hele tatt. Jeg syns det er en komplisert og vanskelig tanke, tanken på at noen plutselig bare blir borte.

Og kanskje bør en ikke tenke for mye på det. Bare akseptere, eller i det minste slå seg til ro med realiteten. Sorgen kan en som regel ikke tvinge bort, men tvinge seg selv til å ikke tenke så destruktivt over lengre perioder.

Leste et intervju her om dagen om et foreldrepar som opplevde å miste et ufødt barn bare noen uker før termin. Hvordan de opplevde tapet av et barn de ikke rakk å bli kjent med, og hvordan de jobbet seg gjennom hverdagen. Moren fortalte om et nettsted hvor foreldre kunne snakke sammen om sorgen ved et barns død, hvordan det i starten hjalp en til å bearbeide sorgen. Men også hvordan hun senere følte det som om de alle dyrket sorgen. At de var redd for å gi slipp på den såre følelsen. La livet gå videre, uten å ta med seg alle de tunge tankene.

Og nettopp det tror jeg er en skummel holdning til det å miste noen. At en ikke vil gi slipp på de vonde følelsene, det tunge i brystet som minner en om hva en har mistet. Å fullføre sorgprosessen tror jeg er viktig, men så fort en merker sorgen ikke er der konstant tror jeg også det er viktig å la livet gå videre, uten skyldfølelse over å ikke alltid savne en, uten å hele tiden tvinge tankene tilbake til den som ikke lenger er der. Men tørre å la livet gå videre, tørre å glede seg over livet på nytt. Det er vanskelig, det vet jeg, men veldig viktig. Å tørre å glede seg over alt det en har.

Nå er det jul. En fantastisk høytid, men samtidig vanskelig for mange. Tiden da familien samles, og i de familier hvor èn eller flere mangler, merkes det ofte ekstra godt. Men prøv, så lang det lar seg gjøre, å forkusere på de du har rundt deg, og livet du har forran deg! For det er virkelig mye der å glede seg over! :-)

Utfordring!

Her er utfordringen:
1. Gå inn på bildemappen din
2. Velg så den 6. mappen
3. Finn det 6. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det5. Inviter 6 nye, link å gi beskjed om utfordringen til dem

Sommer '08. Tror faktisk det var på bursdagen min! Digg dag :) Er forøvrig folk fra klassen på vgs!

Klikk nakke...

Ahhh. Våkna til noe merkelig nakke i dag... Er søndag, så tenkte jeg skulle sove lenge, og våkne uthvilt og klar for en ny og energisk dag! Men neida. Våkna ca halv ett og merka at jeg ikke klarte å røre meg. Prøvde å røre hodet som lå veldig til venstre, men det lot seg ikke gjøre uten at det gikk veldige smerter gjennom kroppen.. Så prøvde jeg å røre armene, men det gikk heller ikke... Så prøvde jeg å vri kroppen for å kanskje komme meg opp av senga, men det gikk hvertfall ikke... Så jeg lå der, og hva enn jeg gjorde, var det intense smerter. Prøvde å få tak i noen som kunne komme med tigerbalsam eller lignende, og til slutt fikk jeg tak i miljøarbeider som kunne låse opp døra mi. (Låste den for natten, og jeg klarte selvfølgelig ikke komme meg ut av senga for å låse opp igjen til de som skulle komme med tigerbalsamen.)
Så, etter kanskje en time i senga, kom de med salven, og jeg smurte den på. Og etter en halv time/time, klarte jeg å løfte hodet med hendene, vri det, og etter enda mer tid, klarte jeg å løfte hodet samtidig som jeg rulla meg ut av senga. Var en interessant opplevelse.. Men kom meg opp til middag hvertfall. haha. Og ikke minst til konserten musikkklassen hadde kl 17 :) var veldig bra!!

Oppdateringer!

Oi, lenge siden jeg har skrevet nå!! Tenker det er på tide med en bitteliten oppdatering på hva som har skjedd de siste mnd. Som mange vet går jeg nå på Hedmarktoppen fhs, Idrett og Villmark. Trives egentlig rimelig bra! Og vi i klassen har vært en del på turer denne høsten. Aller først var hele skolen på tur til Jotunheimen. Så dro klassen min på kanotur i Femundsmarka en ukes tid, så var det togtur til Bodø hvor vi var i nesten 2 uker og deretter var det overlevelseskurs i skævven. 

Kanotur i Femundsmarka

Starta med busstur fra Hamar til Femunden, hvor vi tok båt over vannet for å komme dit vi skulle gå fra. Festa kanoen til sekkene og begynte en 3-timers gåtur. Var TUNGT!!! Er jo ikke vandt med sekk på ryggen i det hele tatt.. Men endelig kom vi frem og begynte å sette opp kanoene. (Veide sekken og hadde faktisk gått i 3 timer med en sekk på 23 kg….. Matcho-Marria vettu.) Så starta vi med padling. Var ikke det beste været denne dagen, med både motvind og regn. Men vi kom da frem! Og det var helt fantastisk natur! De neste dagene hadde vi også mye bedre vær. Så det var digg. Kjørte også ned et par stryk. Og det ene var såpass stort at ”hvem som helst” kunne fall uti (sitat Jon Einar, lærer). Og guttaboys som jeg og Julie Berg padla med ville prøve å padle stryket sammen. Men vi ville også prøve! Så jeg og Julie tok en kano sammen, hun foran og jeg bak (Jeg hadde sittet foran hele tiden med min padlepartner, Marius, så jeg ante ikke hvordan man styrte). Og allerede før vi kom ordentlig i stryket stod kanoen vår på tvers. Ikke noe sjakktrekk. Og det var like før vi velta. Men som de villmarkskvinnene vi er så klarte vi det selvfølgelig. Vi padla sist, og alle stod nede og så på. Det er vel ikke til å legge skjul på at de hadde håpet å få sett et velt…. Dusja faktisk ikke på 5 dager. Var digg….

Var sykt gøy å oppleve noe utenom det vanlige! Å padle i kano er ikke akkurat hverdagskost for meg!

Bodø

Det første vi gjorde var å dra til Baiern hvor vi skulle gå i grotter. Vi lå ved en hytte, men i og med at vi var en stor gjeng var det ikke plass til alle inne. Dermed var det opp med de tre lavoene, og for jentene ble det en interessant opplevelse. Lavoen vår hadde ikke noe topplokk (eller hva det heter) så vi måtte bruke pose. Denne fløy selvfølgelig av i løpet av natta, og ved 1-2-tiden måtte vi opp og fikse den. 3 av jentene opplevde også det å våkne midt på natta og oppdage at de lå halvveis utenfor lavoen, mens det regna ute. Å gå i grotter var egentlig ganske gøy! Men jeg oppdaga ganske fort at jeg hadde litt klaus for trange rom. Men, gikk faktisk så langt det lot seg gjøre med knærne mine. (Samme dag vi dro til Bodø, klarte jeg å tryne. Og det hele endte med store skrubbsår og 4 sting.) Andre dag i grottene valgte jeg å bli på hytta, siden gjengen skulle gå i grotter som var både mindre og mye mer våte enn dagen før. Dette ville ikke være en god blanding for knærne mine.. Men ’heldigvis’ var Ole (miljøarbeider) syk og ble igjen han også. Så dagen ble ikke så kjedelig likevel!
Etter dette dro vi til Tåkeheimen. Var en 3-timers tur opp til hytta hvor vi skulle sove, og det var helt sykt fint! Utrolig utsikt! Andre dagen på Tåkeheimen gikk vi tur på fjellet, og fikk merke de enorme naturkreftene. Vinden blåste folk nesten over ende, og vi kunne lene oss på vinden. Tredje dagen gikk vi ned igjen og dette gikk veldig mye raskere enn opp. Så etter ca to timer var vi nede igjen. (Var syyykt støl! Å gå i slakke nedoverbakker etter dette var PAIN! Haha.) De neste 2-3 dagene skulle vi bruke på Svartisen. Det var kult å prøve! Men veldig kaldt.. Så dro vi tilbake til DTS-basen på Nordtun. Var veeeldig godt å komme til varme rom, tørre klær og dusj igjen! Så venta 17 timer med tog tilbake til Hamar…

Overlevelseskurs

Haha. For de som kjenner meg, fortalte jeg sikkert om den grusomme opplevelsen jeg mest sannsynlig skulle igjennom. Og det var ganske ille faktisk. Hvertfall første natta hvor jeg skulle sove alene. Haha. Brukte først hele dagen på å fikse soveplass og sanke ved. MYE ved. Siden jeg aldri hadde gjort dette før, visste jeg ikke helt hvor mye ved jeg ville trenge. Men i det klokka var blitt ca 17-18, tenkte jeg det ville holde. Så jeg tente bål, og en times tid senere skjønte jeg at bålet mitt ikke ville holde til lenger enn midnatt. Max. Og det var kaldt altså! Vannet i området hadde frosset, og det var snø i store deler av skogen. Men jeg orka ikke tenke så mye mer på det. Slokner bålet, så slokner det, tenkte jeg. Kl. 19 begynte det å bli mørkt, og jeg merka redselen begynte å komme. Jeg er veeeldig mørkeredd. Så fra kl 19.30 til 20.30 brukte jeg det meste av tiden på å tenke ut om jeg skulle droppe det og gå tilbake til miljøarbeiderne, lese vers i Bibelen om det å være redd og stirre i bålet. Var veldig patetisk egentlig. Haha. Men når klokka nærmet seg 21.00 tenkte jeg; Maria, hva er du egentlig redd for? Og da konkluderte jeg med; jeg vet faktisk ikke. Så da gikk alt plutselig mye bedre. Kl. 22 kom plutselig Julie i klassen. Hun fikk ikke fyr på bålet sitt, og vi bestemte oss for at vi skulle slå sammen veden begge hadde og sove sammen. Begge hadde egentlig lyst til å klare natta alene, men siden begge hadde kommet over den verste delen, tenkte vi det gikk greit. Og selv med begges ved, måtte vi opp ca hver time og sanke mer ved. Haha. Skikkelig bra.. Var ISKALDT, og sov kanskje 2 timer til sammen.

Andre natta ble vi delt inn i grupper. Da var det Linn, Marius, Magnus, Joakim og jeg som skulle sove sammen. Og så var det i gang igjen. Hente ved, granbar, og lav. Vi skulle lage lavgryte. Sulten begynte å merkes og vi ble slitne av ingenting. Så kom natta og lavgryta var ferdig. Kokt kull (lut), som vi kokte lav i, ble et deilig gourmetmåltid. Eller ikke. Klarte å få ned ett ’lavblad’. (Brakk meg og måtte skylle det ned med vann.) Så det var deilig. Spiste også safta til 3 kreklingbær. Men jeg ble mett da.. :P haha. Den natta var like kald som den første. Men sov kanskje 4-5 timer.

Morgen dag 3 skulle vi gå tilbake til lederne. Der fikk vi vite at ”bussen ikke klarer å kjøre med alle oss opp bakkene” så vi måtte gå et stykke. Vi fikk også en sjokoladebit som vi skulle holde hele gåturen, som var billetten vår. Var litt tungt ja.. Da vi kom frem til bussen, fikk vi spise sjokoladen og fikk mer sjokolade og nøtter på bussen. Var digg!! Hadde vært uten mat i over 50 timer, så var godt å spise igjen.. 

Nå venter snart en uke i Egypt hvor klassen min skal ta dykkerlappen. Det kan bli spennende  Men må først lese en bok på nesten 300 sider… Og det frister ikke veldig. Men, det må gjøres! 
Hejdå!

Skolefri. Mmm.

Å, så deilig det er å se alle skoleelever stå opp tidlig for å dra til skolen, få nye timeplaner og lekser... Mens jeg selv kan sove lenge enda en uke, uten lekser.. Samtidig er det litt rart. Kjørte forbi Katta i dag, og tanken på at jeg aldri mer skal gå der som elev er helt absurd faktisk! Har ikke helt gått opp for meg enda.

I dag har jeg og 'lillebroren' min laget boller. De ble faktisk ganske gode! Neste gang tror jeg det blir muffins. Eller peanut/snickers-kake? Hm... Vanskelig! Noen forslag på andre gode kaker? :)

Var forresten på besøk hos storesøster og hennes mann i går. Var koselig! Vi så en god film, før jeg dro hjem igjen. Og på veg hjem begynte jeg å tenke på det typiske spørsmålet en som kristen ofte kan få. "Hvorfor er du kristen egentlig?" Et helt enkelt spørsmål, men likevel ganske viktig å kunne svare på. Hvorfor har jeg tatt det valget? Kom frem til noen helt enkle svar, men som er veldig relevante for meg. For det første er det godt å vite at En der ute har kontroll, når jeg ikke har det. De gangene jeg ikke aner hva jeg driver med, eller hvor alt vil ende, så vet jeg at det er En som vet hvordan alt vil gå. En som vet fortsettelsen av det hele. Og som har en finger med i alt.
Det er også en god tanke at livet har en hensikt. Jeg lever fordi Gud gav meg livet, og Han har en plan for meg! Jeg lever ikke bare for å leve. Og den dagen jeg dør, kan jeg forhåpentligvis se tilbake på livet mitt og se at det har vært en hensikt med det jeg har gjort.
En annen sentral del av det å være en kristen er for meg det faktum at jeg aldri er alene. Er jeg redd eller ensom, kan jeg snakke med Han som alltid er der. Og også vite at i hvilken som helst situasjon, kan jeg be om hjelp. Det trenger ikke stå om livet før jeg ber Gud om noe. Han er en venn for meg, samtidig som han er en Pappa i Himmelen og Gud.

Vel, nok for i dag. Nå er det forresten bare 1 uke til jeg går på Hedmarktoppen fhs! Gleder meg masse :)

Nok regn?

Nå syns jeg faktisk det kan bli litt sol igjen. Så jeg kan få spilt litt volleyball på koigen.. Men utenom det er det faktisk ganske deilig med regn. :) Nå har det akkurat vært U.festival, og jeg har jobba hele tiden. Litt kjipt, men sånn er det da. Fikk med meg møtene på kvelden! I dag har jeg fri fra jobb og bruker den til å gjøre ikke noe. Jeg og Henriette har tatt sol, ligget på brygga på koigen og kjøpt drikki. Det er faktisk ganske godt. Alle ser rart på meg når jeg drikker det. Kanskje ikke så rart når den er beregnet på barn over 8 mnd. Men er et godt mellommåltid. Hehe. Anbefales!!

Ellers vurderer jeg å joine Henriette på en sykkeltur til Ålesund. Det kan jo bli interessant når en nesten aldri sykler... Og snart er det Arena! Det blir gøy det!!

- nyt ferien ;)

Mmmm.. Nydelig!