Når jeg leste boken var det flere ting som festet seg hos meg. Blant annet det å velge og gjøre virkelighet ut av drømmer en har, verdien av å tro at en kan og det at en har det i seg, det som skal til for å lykkes.
Men ved siden av dette, var det en annen ting som jeg merket meg litt ekstra. Tanken på nåtiden, og det å være til stede i det som skjer nå. For, jeg tror mange av oss har en hverdag som preges av stress, støy og multitasking. Og de fulle ukedagene kan for resultere i at en hele tiden har noe å gjøre, og når en gjør én ting kan tankene fly til det en skal gjøre etterpå. Og hvis en gjør noe hele tiden, kanskje flere ting på en gang, kan en lett miste tilstedeværelsen i hver enkelt situasjon.
For min egen del, kan dette handle om at jeg mens jeg går tur sjekker om det har skjedd noe nytt på Facebook. Kan jeg ikke bare gå tur, og det å gå tur er det jeg gjør? Mens jeg sitter på kafé med venninner må jeg bare se om noen har prøvd å få tak i meg på mobilen. Er det virkelig så sannsynlig at noen desperat må ha tak i meg hver gang jeg er på kafé? Og det å nyte en solnedgang, hvordan det må foreviges med et bilde. Som om det å nyte noe så vakkert, ikke var nok i seg selv der og da.
Jeg vil så gjerne være mer tilstede i det jeg gjør. Om det er å snakke med en god venn, sitte og nyte en kaffe i parken, passe et tantebarn eller bare slappe av en kveld med familien. Jeg vil så gjerne være i øyeblikket.
"Hemmeligheten ligger i nåtiden, og er du til stede i det som skjer i nåtiden, kan du gjøre den bedre."
Jeg tror at ved å være mer tilstede, vil det en opplever få større betydning for ens liv. Jeg tror at ved å se øyeblikkene og virkelig ta del i opplevelsene, får en kjenne mye tydeligere på følelsene rundt det. Og for mange må det kanskje litt trening og disiplin til for å ikke multitaske hele tiden. Kanskje må en trene på å ikke ta frem mobilen til en hver tid. Kanskje må en trene på å sitte i en sofa, stille, uten å måtte sjekke mobilen eller ta en telefon. Trene på det å være til stede i eget liv.
Jeg tror ihvertfall det er verdt å prøve. Hvis en lever mer i øyeblikkene en opplever, og fokuserer på det en har rett foran seg. Da tror jeg selv de minste opplevelsene kan bli til de beste minnene. De minnene en bare må smile av når en ser tilbake på. De minnene en kan kjenne følelsene til i etterkant. Fordi en var til stede da det skjedde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar