Å strekke til...

August har kommet, sommeren er snart over og studenter begynner igjen på studiene.. Noen fortsetter på påbegynt studie, andre begynner på noe helt nytt. For ikke-studenter venter kanskje den gamle jobben, eller en ny jobb. Kanskje venter en høst som hjemmeværende, eller som foreløpig arbeidsledig. 

For mange av oss er det en ny høst med følelser av både spenning, nervøsitet og nysgjerrighet på det som måtte vente. 

I mitt tilfelle venter en ny periode i praksis. Jeg syns ofte det er skummelt å begynne på noe nytt, og sånn er det vel for de fleste andre også. Jeg kan fort bekymre meg for ting som kan skje, og ting som kan gå galt. Og kanskje enda oftere; jeg bekymrer meg fort for at jeg ikke skal strekke til. 

Og kanskje er det slik for mange. Å sitte med følelsen av å ikke strekke til. Om det er i ekteskapet, vennegjengen, på studiet eller i jobben. Følelsen av å ikke helt tro at en er nok for den posisjonen man er i. 

Vel, jeg tror at det å føle seg sånn i blant er ganske vanlig. Ikke så bra kanskje, men ja, ganske vanlig. Men jeg tror også at tankene i kategorien "jeg strekker ikke til", omtrent alltid er løgn. Jeg tror at i den posisjonen du er satt i, i den jobben du skal gjøre eller det faget du skal gjennomføre. Det kan du gjennomføre og klare, med glans! Det eneste som kan hindre deg, er dine egne tanker og begrensninger! Tør å tro at du kan klare det studiet du skal begynne på, den jobben du skal begynne i eller det som måtte vente deg. 

"For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom." - 2. Tim 1:7.

Så, om du gleder deg til uka som kommer, eller om du ser med nervøsitet på morgendagen. Jeg vet om en Gud som allerede er der, og som vil hjelpe deg gjennom med en stø hånd. Han vil glede seg med deg når du gleder deg, og Han vil føre deg sterkt igjennom dagen når du selv føler deg utrygg. 

Lykke til med det som måtte vente denne høsten - og du, tro at du klarer det, for du gjør det. Det er jeg helt sikker på ;-)