onsdag, januar 13, 2016

Sykt perfekt

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. 

Det gjør meg trist å høre om jenter som ser seg i speilet, og som ikke klarer å finne èn ting de er fornøyde med ved seg selv. Det gjør meg trist når jeg gir komplimenter til venninner for hvor vakre de er uten all sminken - og så klarer de ikke tro meg. Det gjør meg trist når jenter i alt for ung alder bygger all selvbilde på hvor mange som liker profilbildet de akkurat la ut. Det gjør meg trist når jenter må legge ut X antall bilder av seg selv i løpet av en dag, bare for å vise verden at de er til. 

Jeg sier ikke at jeg aldri ser ting ved meg selv jeg ikke er helt fornøyd med. Jeg sier ikke at jeg aldri har hatt lyst til å legge ut et bilde av meg selv for å få noen likes å leve på. Jeg sier ikke at jeg aldri tenker om meg selv at jeg ikke er bra nok. Men når negative og vonde tanker om seg selv, går ut over livskvalitet, helse, troen på seg selv, tryggheten.. At en aldri våger å gå ut uten sminke. At en aldri vil vise verden sine feil og mangler. At en aldri vil vise menneskene rundt seg hvem man egentlig er. Da blir det bare trist. 

Jeg er en perfeksjonist. Til tider en kontrollfreak. Og kanskje tilhører jeg den gruppen som man sier har "flink-pike-syndromet". For en tid tilbake fikk jeg kjenne på hva det vil si å gå på en smell. Jeg trodde ikke det skulle skje med meg, for jeg hadde jo kontroll. Men det skjedde meg. Og når man går fra å ha stålkontroll og nyte livet, til å kjempe mot egne følelser og angst. Så gjør det noe med en. 

Har lenge tenkt på hvordan jenter i dag vokser opp, hvordan de lærer å se på seg selv. Og når jeg i kveld så en liten stund på programmet "sykt perfekt", klarte jeg ikke å la være å si noe. For det er så trist! Det er så tragisk, at så mange FLOTTE, VAKRE, SMARTE jenter i landet vårt sliter med eget selvbilde, sliter med troen på seg selv, sliter med å se det vakre i seg selv!! Og det er tragisk at så mange jenter opplever et press (og som også legger press på seg selv) om å leve perfekt, og gjøre alt for mye, alt for perfekt. Til livsgnisten er presset ut, bit for bit, dråpe for dråpe. 

Tør du gå ut uten sminke? Våger du å vise dine skavanker? Våger du å se deg i speilet, og tenke positive tanker om hvordan du ser ut? Tør du ta friheten din tilbake og ha FLERE kvelder i uka hvor du kan gjøre alt og ingenting? Våger du å søke bekreftelser hos dine nærmeste, og ikke på sosiale medier? 

Våger du å være DEG?

Om ikke, våger jeg å utfordre deg. Elsk deg selv og den du er. Og våg å være deg!

1 kommentar:

Kaleb Ström sa...

Glad at du låter meg elske deg uten smiket på. Bra og sanne otd Maria:)
Kærlighet!