Tøff hverdag, evig Venn!

Dager går og dager kommer. Det føles som om de går forbi meg uten at jeg registrerer dem eller får noe ut av dem, samtidig som de går så alt for fort og jeg skulle gitt mye for at de skulle gått saktere..

Livet er så opp og ned for tiden. Det kan være fra de kjipeste dagene hvor alt føles tungt og uviktig til dager hvor livet faktisk er ganske greit. Men de dagene hvor livet er tøft synes liksom å overdøve i bra dagene. De tar all oppmerksomheten. Det er slitsomt, og det tar all energi fra meg, all livsgnist. Det har vært sånn noen måneder nå, siden jeg mistet min beste venn. Og det å ikke føle livet går mot noe bedre, det er slitsomt. Å se fremover, prøve å ta tak i noe godt å kunne ta med seg videre, det er viktig. Det er det. Men det føles nesten umulig.

Jeg er ei jente som elsker å le. Jeg elsker å få andre mennesker i godt humør og om jeg på noen måte gleder andre med noe, gjør det meg glad! Jeg pleier å se lyst på livet, ta ting med et smil og glede meg over små ting. Det er fortsatt sånn, men alt som har skjedd siste månedene har satt sine spor.. Jeg merker jo at det blir litt lettere for hver uke å bli helt meg selv igjen. Men, det er noe som mangler, noe veldig vesentlig og viktig.. Og det er det som gjør det hele litt ekstra vanskelig. Jeg føler meg så utrygg. Så alene mange ganger. Det høres kanskje litt rart ut og kanskje litt egoistisk óg. Men det er sånn det er. Jeg savner en å dele store og små gleder med, en som prater med meg og tar seg tid til meg når jeg trenger det. En som kan være der for meg, og en jeg kan være der for.

Jeg er så sliten av alt! Så sliten av å vente på en glede som kan vare.. Så sliten av å sitte alene med tunge tanker, så sliten av å ikke ha noen å dele med. Og samtidig en jeg kan dele gleder med.. Dette høres nesten ut som en annonse på et sjekkested... Hehe :) Men det er bare sånn det er. Jeg prøver å sette min lit til Gud, som man pent kan si det. Stole på at Han har det beste for meg. Prøver å stole på at Han har noe godt for meg, og at det kommer i rett tid. Men det er ikke alltid like lett. Så absolutt ikke. Jeg er tålmodig av meg, men noen ganger tar frykten for at det ikke skal komme noe, over. Og gjør det vanskelig å tro. Gjør det vanskelig å se fremover. Gjør det vanskelig å tro at det kommer bedre dager. Men én ting som gjør hverdagen lettere, det er disse versene fra Bibelen. Fant dem i går i en sånn, 'Bibel-Mix'. Det er godt det :) Å lese og finne vers som gjør det lettere. Oppløftende og godt :)

Salmene 27, 13-14:"Jeg hadde mistet motet om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land. Vent på Herren, vær frimodig, og Han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren!"

Og et ganske kjent et:
Jesaja 41, 10:"Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds hånd."

Nå ble det mye negative tanker og sånt her... Men måtte bare få det ut et sted.. Men, gled deg i Herren! Det gjør jeg hvertfall :) Han er min styrke i hverdagen! Han er der med meg når jeg har det tøft, og er der og gleder seg med meg når jeg har det bra! Det kan da ikke finnes en bedre venn enn dette, kan det vel? :-) Se fremover med iver og glede! Og ikke bekymre deg for morgendagen, - Gud er jo allerede der!