Drømmer, tanker og opplevelser

Å tro at en kan?

2012-02-07T23:11:00.000+01:00

«Problemer er til for å løses».

Alle har hørt det, og de fleste bruker det en eller annen gang iløpet av livet. Jeg vet ikke med deg, men jeg syns egentlig det kanvære litt vanskelig å skulle se positivt på utfordringer ogproblemer. Å skulle løse problemer på strak arm, uten et snev avtvil.

«Ikke bekymre deg for morgendagen. Ladet være en dag for seg selv. Hver dag er noe eget. - En mulighettil å glede seg».

Jeg vet hvertfall at jeg kan bliflinkere på å ikke bekymre meg for morgendagen, og alt den bringermed seg. Praksis som må gjennomføres, lekser som må gjøres,eksamener som må leses til, problemer som må løses, timeplaner sommå gå opp, tester som må beståes. Det er definitivt overkommelig.Likevel skremmer det meg.

«Lev hver dag med en holdning til degselv, og omgivelsene, som sier; dette går bra! Ikke noe problem!»

Å tørre å leve i øyeblikket. Det måvære en av mine største drømmer akkurat nå. Ikke det at jeg aldrigjør det, men å gjøre det mer.Å nyte de små og store øyeblikkene som utgjør dagene, ukene,livet. Å møte det som måtte komme, med en iver etter å nyte hvertminutt, og med en tanke om at det går bra.

«Vihar fått ett liv her på jorden. Ikke la det livet bli en enestestor bekymring. Nyt det!»

Jegønsker ikke i en alder av 60 år, å angre på at jeg bekymret megfor mye. Bare for å poengtere en viktig side; så kan det å værebekymret være noe bra. Det er jo en følelse som skal fortelle degom noe er lurt å gjennomføre eller om det er smartest å liggeunna. Men alt med måte. Jeg vil ikke la frykten for at det kan gågalt, hindre meg gang på gang. Da tror jeg man kan tape mye, og gåglipp av mange gode opplevelser. Tør å nyte livet litt ekstra! Oghopp litt ut i nytt terreng uten å kanskje helt vite konsekvenseneav det. Kjenn den gleden av å gjøre noe du aldri før har prøvd...

«Tillatdeg selv å tro!»

Troat du kan! For det er det som er sant. Du kan.Gjør ditt beste! Og går det ikke, så møt neste utfordring medsamme tro. Det kommer til å gå! Livet er for kort til å vike unnautfordringer og vanskelige oppgaver. Rett ryggen,smil og tørå tro at du kan klare det! Gud elsker å se oss ta nye skritt. Hanelsker å se oss møte utfordringer i troen på at det går! Når detmåtte en Gud til for å skape noe så bra som deg ;-) , ikke trykkdeg selv ned og dermed gå glipp av mulighetene til å vokse, til åoppleve noe nytt og spennende. Og ikke minst; oppleve følelsen av åmestre noe som ved første øyekast virket umulig, men som ved ennærmere kikk definitivt var mulig.Tillat deg selv å tro at du kan! Du vil nok bli overrasket over hvadu egentlig er istand til å mestre ;)

Deilige sommer...

2011-07-22T02:17:00.000+02:00

Sommer er helt fantastisk! Er det èn tid på året hvor jeg virkelig koser meg og nyter livet, er det på sommern. Dagene er lange, været er (i hvertfall ofte) bra og livet er generelt litt lysere!

Sommeren er til for å nytes.. Og det har Elise og jeg gjort i dag. Heidi, Elise og jeg koste oss først med kake, is, moreller, kaffe... Og så dro Elise og jeg på et lite eventyr. Elsker å finne på ting sent på kvelden!! Uansett. Legger ut noen bilder fra kvelden. Rett og slett fordi den var fantastisk :)

Familien O`Leary-Vedvik

Haha :)

Små barn leker best....

..og en god latter forlenger livet!!

Elises kunsthopp

Jeg klarte det ikke helt.. som vanlig.. haha

JESSNES!!!!

Art..

Årets første bad i Mjøsa!!

Helt nydelig. (Haha, noen pinlige øyeblikk den kvelden. Men shit dau. Man lever bare en gang).

"Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den fri utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker."

Bare nåde..

2011-07-13T01:04:00.003+02:00

Joh. 1:16

Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.

Snakket litt med en klok dame, som betyr veldig mye for meg, her om dagen. Og hun minnet meg på noe jeg vet så veldig godt, men som jeg kanskje kan glemme litt noen ganger.

Når jeg snakker om hvor godt det er å være kristen, hvor alt jeg har og får, er av nåde. At jeg som menneske kan feile, si noe jeg ikke burde sagt eller gå feil vei noen ganger. Og likevel finne nåde hos Pappa. Når jeg snakker om alt dette... Vel, da merker jeg hvor heldig jeg er. Jeg får alltid en ny sjanse. Og om jeg gjør noe litt dumt, så snur ikke Pappa ryggen til og sier: Hah. Se der du. Ja, nå kan du bare klare deg selv, jenta mi. Jeg ga deg faktisk to sjanser. Så nå er det nok slutt på hjelp fra denne kanten! Nei... Han gjør det stikk motsatte. Han smiler til meg, strekker hånda ut, og han trenger ikke si det en gang. - For jeg vet Han gir meg en ny sjanse.

Og, når jeg får dette så lett. Så er vel egentlig det minste jeg kan gjøre, å gi mennesker jeg møter en ny sjanse også. Jeg tror det gjelder ganske mange av oss. Vi tar gjerne imot nåde, men å vise det videre er noe vanskeligere. Første gang går greit. Andre gang ok. Tredje gang kan det til nøds funke. Fjerde gang... Nei. Nå bør det vel holde.

Men når jeg tenker over dette... Så utrolig dumt det høres ut! Hvem er jeg, som kan bestemme når et menneske har feilet nok ganger til at det ikke fortjener enda en ny sjanse? Og hvis jeg selv var i samme situasjon, ville ikke jeg håpet på, og ønsket, en ny sjanse?

Vi er mennesker. Vi gjør feil. Og selv om vi lærer av feilene, kan vi, faktisk, gjøre de samme feilene igjen. Det er slik vi er. Men kanskje desto viktigere er det å se på hverandre, og backe hverandre opp. Oppmuntre og støtte, istede for å møte med "hva var det jeg sa?" og en kald skulder. For ofte, når en gjør noe feil, vet en det selv. Og å bli møtt med en moralpreken da, er ikke alltid så greit.

"Du brukte ingen dramatiske fakter, kom ikke med en alvorlig skjennepreken... - Du lagde ganske enkelt te og hentet kakeboksen."

Det er ikke det at vi aldri skal rettlede hverandre, om vi går feil. Eller si ifra om noe ikke er helt OK. Men, noen ganger tror jeg det aller beste er, som det står over, å bare møte mennesket med ro og medfølelse. Og la det mennesket få være ekte. Sårbar. Uten å bli kasta på dør eller bli møtt med skjennepreken.

Vi lever, beveger oss og er til, ved bare nåde. Og jeg vet hvertfall at jeg selv trenger ny nåde hver dag... Så, må du hjelpe meg, Pappa, å vise den samme nåden du viser meg, mot menneskene jeg møter. Møte mennesker med kjærlighet og omsorg. Se mennesker, og møte dem, slik Du gjør.

På Pappas fang

2011-05-27T20:12:00.000+02:00

Har akkurat vært på sørlandet med klassen. Helt fantastisk... Naturen. Menneskene. Atmosfæren. Sørlandet er faktisk helt nydelig. Og her er en liten smakebit av hva jeg fikk være med på, sammen med Gud.

Iløpet av uka har vi hatt møter på kveldene. Og èn av disse kveldene, da jeg satt og snakket med Pappa, begynte jeg å tenke igjen. På hvordan Gud er mot meg. Hvordan Han møter meg. For, samtidig som jeg vet at Gud er konstant, uforanderlig. Og dermed uforanderlig mot meg. Så vet jeg også hvordan mennesker kan bli, om jeg gjør noe galt, eller sier noe feil. Så tanken på at Gud er den samme, uansett, kan bli litt uforståelig noen ganger.

Men denne gangen, la jeg enkelt og greit vekk de tankene. Istede begynte jeg å takke. Takke for at Han er den Han er. At Han aldri forandrer seg. Og for at samme hva jeg gjør, kan jeg få komme til Han og kjenne at Han tar vare på meg. At Han omslutter meg. At Han setter meg på fanget Sitt, og gir meg den freden jeg bare kan få ett sted; Hos Pappa. Og mens jeg satt der, kom det noen ord. Ord som kan beskrive noe av det jeg fikk kjenne på den kvelden. Tenkte jeg kunne skrive dem her. Er litt klisjé, I know. Men, likevel liker jeg det. For Gud er så stor. Så veldig stor. Og likevel så nær at jeg kan få sitte på fanget Hans. Og bare kjenne at jeg er elsket.

På Pappas fang

så trygt, så godt

bare der, ja, bare der

jeg fullkommen fred vil finne

Din godhet mot meg

Din nåde for meg

alt så stort

så uendelig stort

og alt dette fordi jeg er meg

og jeg er den Du elsker

Å om det kunne beskrives

om jeg kunne forklare det med ord

Gud, du er så stor

så veldig stor

og jeg, lille jeg

får sitte hos Deg

på Pappas fang

og bare kjenne på freden

kjenne at du elsker meg

Ubetinget kjærlighet

2011-05-07T01:37:00.000+02:00

Om du bare hadde skjønt hva det egentlig betyr at Gud elsker deg. Hva det innebærer... HAN ELSKER DEG... Alt det du er og alt det du har. Fra topp til tå. Fra innerst til ytterst. Han elsker deg, og det er INGEN TING du kan gjøre for at Han skal slutte å elske deg.

Vi mennesker bruker det ordet ganske flittig. "Å elske". Og i vår verden er det ofte betinget. Du elsker en sjokolade fordi den smaker godt. Du elsker utsikten fordi den er vakker. Du bare elsker det mennesket som tok vakta di på jobb så du fikk fri en helg. Du elsker... Vi elsker så mangt. Fordi... på grunn av...

Kanskje er det derfor vi mennesker også har lett for å stille spørsmål til Gud når Han sier Han elsker oss, ubetinget? Fordi vi er så vant til det ordet, men i vår verden er det fullt av betingelser. Ikke alltid kanskje, men veldig ofte. Det stilles krav til hvorfor noe kan elskes. Det er ofte et "på grunn av". Og om noen du elsker sårer deg, elsker du kanskje ikke det mennesket lenger.. Eller om du feiler, vil kanskje et annet menneske se på deg i et annet lys. Kanskje bytte ut ordet "jeg elsker", med "jeg liker ikke". På grunn av en feil.

Gud er ikke menneske. Vi kan ikke se for oss et perfekt menneske og tenke at "sånn er Gud". For Han er mer enn vi kan forstå. Mer enn vi kan se for oss. Og alt er godt.

Gud elsker oss. Han ELSKER oss. OSS. Og samme hvor mye du løper, samme hvor mange rustninger du kler deg med, så vil Hans kjærlighet alltid fortsette å jakte deg. Som piler som aldri tar slutt. Som et evig teppe over deg. Og det føles kanskje vondt. Tungt. Umulig. Fordi du vet du er et menneske med feil. I vår verden skulle det ikke være mulig å elske deg. Ikke så mye. Men i det du lar Gud øse sin godhet, sin fred og sin kjærlighet over deg, vil du kjenne hvor mye bedre det er å bare ta imot, istede for å prøve å stå imot. Istede for å prøve å finne grunner for at du ikke fortjener å bli elsket.

For Pappa elsker deg. Han elsker DEG! Helt, helt ubetinget.

Pappa, med stor P

2011-05-01T01:12:00.000+02:00

Har akkurat lest boka Skuret, for andre gang. Det er en helt fantastisk bok.. At en historie som boka forteller om, kan gi meg så mange nye tanker og holdninger til Gud og selve Skaperverket, vår eksistens, hensikten med at vi er til... Jeg skjønner mer og mer hvor "flinke" vi mennesker er til å sette Gud i en bås, og gjøre troen på Gud om til en religion full av regler og tradisjoner. Gud er vår Pappa, og det er faktisk ikke noe han heller vil, enn å ha en relasjon med oss. Det er så lett å tenke at en skal bruke litt tid med Gud, og kanskje en klarer å sitte rolig i 30 min og lese i Bibelen og be. Men Gud vil ikke være en del av livet ditt nå og da. Han vil VÆRE livet ditt. Han er der hele tiden, og Han vil at du og jeg skal la han bli en del av alt det vi foretar oss iløpet av livet.

Tenker en del på hvordan mitt liv er sammen med Pappa. Jeg vil så gjerne at det vi mennesker så lett kan se på som overnaturlig, skal bli naturlig. For det er det livet Gud har kalt oss til å leve i. Et liv nært Han, på alle måter. Hvor det ikke er noen tradisjoner som bestemmer når jeg kan be, når jeg kan ha nattverd, hvordan jeg skal gå frem når jeg skal snakke med Han eller hvordan jeg bør lovsynge. Og hvor Hans kjærlighet er drivkraften i livet mitt. Hvor jeg lar Han elske meg, uten å tenke så mye eller føle at jeg bør gjøre en bedre jobb som kristen, men hvor jeg ved å la Han elske meg ubetinget, kan elske menneskene jeg møter. Ubetinget.

Pappa elsker meg. Og deg. Så ufattelig mye. Og samme hvor mye vi grubler på det, vil vi ikke forstå det fullt ut. For den kjærligheten Han har for oss er så perfekt. Og som barna Hans er det faktisk INGEN TING vi kan gjøre for at Han skal elske oss mindre eller mer. Han ser på deg, og FRYDER SEG over deg. Han kjenner deg, alt du har gjort og alt du kommer til å gjøre, og likevel har Han aldri vært skuffet over deg. Aldri. Han bare elsker deg. Med en perfekt og evig kjærlighet. Om du tror det eller ikke, så kan ikke det forandre noe. For det er et faktum. En sannhet vi ikke kan forandre på.

Så, ikke la livet med Gud bli en rekke begrensninger, en liste over alt du kan gjøre og ikke kan gjøre. Ikke la feil du gjør, hindre deg i å kunne være med Gud. Ikke tro at Pappa er opptatt av at du skal leve et så perfekt liv som mulig, eller at du skal være høytidelig i møte med Han. Han vil at du skal komme til Han som den du er, så Han kan møte deg, den virkelige deg.

Tør å la Pappa elske deg. Tør å la Han virke i deg, med alt Han har for deg. Pappa har så uendelig mye for deg, så mye godt. Bare ta steget og la Gud møte deg. La Han ta deg med til verdenen som venter, full av vakre skatter som bare er til for at du skal få nyte dem.

Å elske livet

2010-11-06T01:05:00.004+01:00

Denne uka var DEVOTEDklassen + UTklassen (+ stab) på hyttetur. Turen gikk til Hjartdal, et fantastisk sted med nydelig natur! Temaet på bibelskolen denne perioden er Den Hellige Ånd, og dette skulle vi også ha i fokus på turen. Er alltid så koselig på hytteturer, så hadde nok av gode forventninger i forkant, til både det sosiale og åndelige.

Kort fortalt fra det sosiale, gjorde vi alt fra å sitte ned og spille kort til å gå tur og grille pølser. Ba for og med hverandre, pratet om alt og ingenting, spiste god mat, tulla (masse, hehe), og hadde det egentlig helt fantastisk! Er en utrolig herlig gjeng :)

Men det jeg egentlig ville fortelle om, var et bilde jeg fikk den siste kvelden. Vi ble bedt om å lukke øynene og spørre Gud om det var noe Han ville vise oss/gi til oss. Jeg gjorde det, og så for meg masse barn. Tenkte dette ikke var noe spesielt. Jeg er jo glad i barn, så det kunne jo ha noe med min relasjon til dem å gjøre, eller som jeg tenkte; bare mine egne tanker og bilder. Men etter litt gikk bildet over til å være masse barn som lekte på en lekeplass. Det var jo et hyggelig bilde det også, men jeg skjønte fortsatt ikke helt hvordan det skulle være noe Gud ville vise meg.

Men så så jeg meg selv i bildet. Og det var da jeg skjønte at det ikke var barna på lekeplassen som var bildet jeg skulle få, det var meg. Lekende på lekeplassen, som et barn. Jeg så meg selv huske på et lekestativ, hvor Jesus dytta fart. Jeg så meg selv skli ned sklia, klatre i stativene, ballansere på stativet mens Jesus holdt meg i hånda. Og det var da hele bildet ble klart for meg. Hva jeg tror Gud ville vise meg.

Lenge har mitt liv inneholdt mye tunge tanker. Mye kjipe følelser. I det hele tatt har jeg følt at den før så smilende og lattermilde Ane Maria, har vært langt borte. Og jeg har sett lenge etter den dagen hvor den "perioden" skulle bli helt borte. Og det var egentlig det jeg følte Gud ville si til meg den kvelden, med det bildet. At jeg har en ny tid foran meg. En tid hvor jeg skal få leke, smile, le, og bare ELSKE livet! Sammen med Jesus!

Var utrolig herlig, og jeg tror det er noe alle kan ta til seg! Nyt livet, nyt dagene! Lek, le, ha det gøy!! Gud elsker å se barna sine være lykkelige! Og Han elsker det når vi elsker livet, det livet som Han har gitt oss!

- Ane Maria

Laleh

2010-11-01T23:47:00.008+01:00

Jah.. Tenkte jeg kunne legge ut et par bilder. Har blitt tante til ei nydelig jente, Laleh. Og i den forbindelse laget jeg et lappeteppe. (Skulle egentlig bli et stort lappeteppe til meg, men tok så lang tiiiid, så laget heller et babyteppe. Hehe)

Rødt, brunt og kremhvitt :)

Lille Laleh <3

Umulige drømmer

2008-05-06T23:13:00.002+02:00

Å om jeg bare var så sterk som jeg ønsker. Om jeg bare hadde mer gå-på-vilje. Om jeg bare klarte å alltid gå med hevet hode og rette skuldre med et smil om munnen. Om jeg bare klarte å fullføre alle drømmene og tankene jeg har i hodet mitt. Om jeg bare hadde klart å stå på egne bein uten å føle de blir slått vekk under meg ved tanken på deg.

Jeg klarer å forme setninger, tanker, følelser og drømmer. Problemet er å fullføre. Jeg skriver om en tro på noe større, noe sterkere, noe mektigere enn jeg noen gang kommer til å bli. Om noe som alltid vil redde meg, noe som jeg setter all min lit til. Jeg skriver at troen på Han, redder meg fra å gå under. Og det er sant. Men, jeg er jo et menneske. Et enslig menneske som prøver å komme seg vekk fra følelsen av å være alene. Jeg har venner, mange venner. Allikevel kommer følelsen som svir. Følelsen av å ikke være bra nok, ikke være kul nok, ikke se bra nok ut, ikke være verdt så mye som andre, ikke klare noe som betyr noe. Jeg er så lei de tankene.

Jeg ønsker virkelig en følelse av å være bra nok. En følelse av å være elsket akkurat slik jeg er. En slik følelse som kan vare. Er sliten. Sliten av å prøve å prestere! Kan ikke Herren bare gjøre noe drastisk snart?! Men det er som det står skrevet; i Hans tid, ikke min. Så jeg får bare vente, og stole på at Han vet hva og når jeg trenger noe mest.

Skulle ønske jeg kunne få ett ønske oppfylt. Bare ett. Det er ikke tvil om hva jeg ville ønsket. Men det er bare håp og drømmer alt sammen. Herre, ta denne kvelden og gjør den til en kveld jeg kan huske med glede. La meg slippe tunge tanker og umulige drømmer, fyll meg med din fred og visshet om at alt vil ordne seg, til slutt. La meg få hvile i deg.

Bilder av livet

2008-04-09T00:35:00.002+02:00

En herlig dag på Stavsberg barneskole :) Tenkte ikke over det før nå, men bildene er på en måte litt beskrivelser til forrige blogg. Som; prøvelser, tankefull, glede, fornøyd med livet, redd/frykt.. Om du ser det eller ei, har vel ikke så mye å si. Bare noe jeg tenkte for meg selv, en sen natt på et stille rom, med musikk og stearinlys. :)

Go, I let you go..

2008-04-09T00:10:00.002+02:00

Livet er en eneste stor gåte. Man vet aldri helt sikkert hva som kommer, og vi har vanskelig for å finne ut realistiske konklusjoner på egen hånd. Det er livet.

Jeg tror ikke det er meningen at vi skal finne ut av alt. Hvordan ville hverdagen blitt om vi visste hva som skulle skje dagen etter? Ville vi satt vår lit til Gud om vi visste hva vi måtte unngå om en uke for å slippe en feiltakelse?

Reisen gjennom livet byr på så mangt. Gleder, skuffelser, sorg, tap, lykke, vennskap.. Det er alt en del av livet. Hva ville livet vært uten utfordringer? Uten små gleder? Uten relasjoner?

Klart, livet består av mange ting. Men spør jeg meg selv om hva vi godt kunne vært foruten, er jeg ikke i tvil. Alle sorgene, tapene, følelsen av å miste en del av seg selv, skuffelsene, hatet. De er ting jeg skulle gitt mye for å slippe.. Men det går ikke. De er der, og kommer alltid til å være der. Plutselig. Men kan vi gjøre noe med det, kan vi lindre smerten på noe vis? Finnes det en måte å lære av de vonde opplevelsene på?

Jeg har lært mye de siste 6 månedene. På godt og vondt. Og få dager har vært lette å komme gjennom. Men, hva skal jeg gjøre? Låse meg inne på rommet, legge meg under dyna og vente på at noe godt skal hende meg? Jeg tror ikke lykke kommer av seg selv. Jeg tror ikke en glede som får deg til å smile, dukker opp når du graver deg ned i dype tanker og pakker deg inn. Jeg tror ikke det.

Alle problemer og vansker er ikke like. Men, er det noe som er likt for dem alle, er at de trengs å komme seg ut av. Opplever man en sorg, må man før eller siden komme seg videre. Det kan føles vondt og tungt, lenge. Men litt etter litt, om en velger å se på livets små og store gleder midt i en tung og tankefull dag, tror jeg veien mot det ’vanlige livet’ vil bli lettere. Det er ikke noe galt i å fundere, savne eller gråte. Bare en ikke lar det ødelegge helt, eller stenge veien for gleder eller nye veier.

Min kjære søster, Anette, skrev en sang for noen uker siden, om det å gi slipp på noe. Hun sa hun tenkte på våre begges situasjoner når hun skrev den, og klart jeg ble rørt. For den sangen var en tankevekker for meg. Jeg opplevde noe spesielt, som jeg drømte om, som jeg hadde tro på, som jeg ville ta med meg gjennom hele livet mitt. Men, ting ble ikke som jeg hadde trodd. Livet tok plutselig en helt annen vending. Og jeg trodde livet skulle ende. Helt ærlig, fra mine innerste tanker og følelser. Jeg kunne ikke se noen mening med livet, kunne ikke skjønne hvordan livet mitt kunne bli en glede, når noe slikt skjedde. Hvordan jeg igjen skulle kunne le, og virkelig kjenne en glede spre seg inni meg. Livet mitt føltes ødelagt.

Men, nå, etter 6 måneder. Innser jeg mer og mer hva det vil si å komme styrket ut av noe vanskelig. Noe umulig. Jeg tok et valg. Jeg ville ikke la livet gå til grunne pga tunge tanker. Klart, jeg savner han. Det går ikke en dag uten det. Men, midt mellom alt dette, lar jeg mennesker og Gud, gode hendelser og gleder, få større og større plass. Savnet vil nok alltid være der, men kanskje sorgen kan byttes ut med noe annet? Gleden over at Isak er hjemme i Himmelen, hjemme hos Pappa. At han ikke kunne hatt det bedre, og at en dag, en dag skal jeg møte han igjen. Gleden over menneskene rundt meg, gleden over alle som er glade i meg. Gleden over hvert nyfødt barn, gleden over hvert menneske som opplever lykke.

Jeg tror det er mulig. Det tar tid, men det er mulig. Og jeg skal klare det. Ikke alene, men med Guds hjelp og menneskers hjelp. Gi slipp på det som en gang var. For livet har tatt en ny vending. Og hva annet er vel bedre å gjøre enn å løfte blikket, lovprise Gud for hver ny dag, takke for nye muligheter og se på de små gledene. Gi slipp på sorgen, gi slipp på tanken om et liv med en som ikke lenger er her. Så hjelp meg Gud, hjelp meg å rette blikket mot deg. Hjelp meg å gi slipp på det gamle. For jeg er villig til å begynne på nytt. Ta del i den nye, gode retningen jeg vet DU har for meg.

“Never did we reach
The much wanted beach
Empty shore, meant for sacred love
I said I’d rather die
Than to wave good bye
But go on love, go, I let you go”

Livets mange spørsmål..

2008-04-07T14:02:00.009+02:00

Igjen sitter jeg på skolen og tenker. Det er rart hvordan tankene kan fly til alt og ingenting når en sitter i timen. Timen hvor alt av fokus burde være på faget og all oppmerksomhet burde være rettet mot læreren og temaet. Men sånn er det sjelden. Kanskje spesielt i norsktimene. Uansett. Jeg er en typisk drømmer tror jeg. Jeg liker å fundere over ting, drømme fremover og tenke på hvordan jeg kan gjøre livet mest mulig meningsfullt og rikt. Noe som har klistra seg til hjernen min i det siste, er alle de typiske tenåringsspørsmålene. Og da kanskje mange av de som blir stilt hos kristen ungdom. I det store og hele; hva er riktig og galt, og hvorfor er det det?

Et vesentlig Bibelvers innenfor dette temaet er et av mine yndlingsvers.
Det er enkelt, men allikevel fullt av svar.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut i fra det."

(Ordsp. 4:23)

En har alltid så mange spørsmål, så mye å lure på. Jeg har ihvertfall det. Og det er ikke alt man finner en logisk forklaring på med en gang. Spørsmål som; hvorfor velger jeg å være helt avholds fra alkohol? Det er jo ikke synd i seg selv å ta et glass vin eller en øl, så hvorfor holde seg helt fra det? Mitt beste svar på dette blir som regel at jeg rett og slett har tatt et valg, og det er viktig for meg og mine prinsipper at jeg klarer å holde det. Og også det at jeg er et forbilde for mange. Men fordi jeg har tatt et slikt valg, vil ikke det dermed si at jeg er bedre enn andre, eller mer perfekt som kristen.

Dette er bare et av flere temaer og spørsmål som surrer i hodet mitt om dagen. Hva er greit å se på av film og tv-programmer? Hvilke ord er greit å bruke uten at det høres ille ut? Hvordan oppfører jeg meg i forhold til familie og venner? Hva snakker jeg om når jeg snakker med folk? Baksnakker jeg? Alt dette er ting man tenker på i blant. Og man søker et svar, for sånne spørsmål er ikke alltid like lett å finne ut av på egen hånd. Men, om det skulle ta sin tid før en får noen konkrete svar, går det an å gå til Bibelen. Dette hørtes nesten litt skrudd ut, for EGENTLIG tror jeg Bibelen har svar på alt.

Men, om en skulle ha behov for å snakke med andre mennesker om sånt, men ikke får gjort det, tror jeg bl.a. det verset ovenfor kan gi svar på mye. For det du ser på av filmer, det du sier når du snakker med venner, måten du oppfører deg på, hva slags musikktekster som går når du er på rommet.. Alt det preger DIN livsstil og væremåte, tror jeg. Og hvordan påvirker det ditt liv? Positivt eller negativ? Og om du ville verne om hjertet ditt og i det store og hele, livet ditt, ville du gjort det da? Ville du sett den filmen på tv om du visste den ville ødelegge litt av den moralen du egentlig har? Ville du baksnakket venninna di om du hadde visst på forhånd hva det ville gjøre med ditt forhold til henne, og dine holdninger til sånt?

Jeg tror at alt vi gjør påvirker hjertet vårt i positiv eller negativ retning. De aller fleste av valgene vi tar, vil ha noe å si for moralen og væremåten vår. Hvem vil du være, hvilke valg må du ta for å bli det?

Valg..

2008-03-17T23:30:00.000+01:00

Det er mye som foregår for tiden. Mye som skal bestemmes, mye som må velges, mye som må tenkes over. Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden, stoppet alt. Det er hva jeg føler jeg trenger. Men det går ikke. Verden rundt meg fortsetter å fungere som før, fortsetter å gå videre, uten å ta hensyn til meg og hva jeg vil og trenger.

Valg er en vesentlig del av livet. Det sier jeg hele tiden, til meg selv og andre. Og jeg liker det ikke. Kanskje mest fordi jeg ikke er noe flink på det, men også fordi man vet det vil gjøre noe med livet til en. Små eller store ting, - det er noe som forandres. Det er alltid valg. Vil jeg velge å fokusere mer på skolen, vil jeg velge å ha mer fritid, vil jeg velge rød eller svart genser i dag, vil jeg velge kaffe mokka med eller uten ekstra sjokolade? De er der hele tiden. Dag ut og dag inn. Og jeg har to muligheter; ta et valg eller løpe fra dem. Jeg har alltid vært opptatt av andres meninger, hva andre mener om alt jeg foretar meg. Og noen ganger er kanskje ikke det så dumt, men i det store og hele tror jeg man tar det mest riktige valget når man følger egne erfaringer, meninger og ens egen magefølelse.

Gjennom livet kommer mange prøvelser og opplevelser man helst ville levd foruten. Det kan såre oss, ødelegge oss eller gjøre livene våre vanskelige å leve. Det er her jeg må ta valg. Skal jeg velge å leve livet videre, med fokuset rettet på Herren og hva Han har for meg. Eller skal jeg sette meg ned, begrave meg i egne tanker og ikke orke å reise meg igjen? Etter ting som har skjedd de siste 5 månedene har jeg måttet ta en del valg, store og små. Og det er så lett å ville legge seg ned og vente på at livet skal ta slutt. Så lett å gi opp. Men hva hjelper det? Hva hjelper det om jeg drømmer om et liv der ingen ting av det som har skjedd siste tiden, er en realitet? Hva hjelper det om jeg drømmer om en fremtid hvor Isak er i live? Hva hjelper det om jeg håper, ønsker og tenker på et liv hvor alt er som før? Det er ikke realiteten.

Det er vanskelig. Kjempevanskelig. Og jeg sliter selv veldig med det. Å rette fokuset på noe annet enn alt det vonde som har skjedd. Det er så vanskelig. Å klare å gi slipp på det hele. Det føles umulig. Men jeg håper og tror jeg etter hvert kan klare det. Klare å legge ting bak meg, se fremover og håpe på et liv hvor ikke alt føles urettferdig og uforståelig. Å velge å ta livet tilbake, det livet som har føltes så langt borte så alt for lenge. Å velge å tørre å ta et steg videre, og stole på at det finnes en som har full kontroll. Om jeg skulle falle, og bruke tid på å komme meg igjen, er det en som er tålmodig og som venter på meg til jeg er klar til å komme meg videre.

Et lettere liv..?

2008-03-06T09:14:00.002+01:00

I blant føles livet så utrolig merkelig. Man forstår ikke helt hvorfor ting skjer, hvordan ting kan forandres til det bedre eller hvordan få livet på rett vei. Kanskje er det ikke alltid meningen at vi skal forstå? Vi mennesker er så opptatte av å hele tiden vite. Hele tiden få ny informasjon, aldri gå rundt uvitende om en sak. Vi skal hele tiden ha fakta, bevis og en bekreftelse. Om alt.
Men er det å vite alt, beste måten å få noe bra ut av livet på? Blir vi mer selvsikre av å hele tiden få en bekreftelse på at vi er bra nok, eller er det bekreftelsen som holder selvsikkerheten oppe? Er det alltid faktaopplysninger som får oss til å gjøre det beste ut av livet, eller er det troen på at vi får det vi gjør det til som får oss til å gå videre?

For meg handler ikke livet om å få til mest mulig, tjene mest mulig penger eller ha den beste utdannelsen. Så lenge jeg kan leve et liv, hvor jeg kan bety NOE for NOEN er det bra nok. Selvfølgelig, jeg skal ikke være naiv og tenke at det er det eneste som får meg fremover. Men tanken på å kunne bety noe for noen, er god. For når jeg gleder andre, blir jeg glad selv. Det er en av de største gledene i livet mitt. Når jeg kan gjøre noe og se det settes pris på. Jeg vil leve et liv hvor fokuset er på Herren, og menneskene rundt meg. Og ikke mitt store Ego. For det kan lett bli sånn. Man starter med å tjene andre, og ender opp med å tjene seg selv, gi seg selv ros for det hele. Å, om jeg bare kunne legge meg selv litt til side og holde fokuset på det som betyr noe. Det er noe som må jobbes med, men jeg tror virkelig det er verdt det. Tenk det, å bli gammel og vite at ens tid snart er over, men være glad for det livet en hadde. Mimre tilbake og huske de menneskene en betydde noe for.

Jeg skulle ønske fokuset til menneskene ble litt tatt vekk fra alt det materielle.. At vi tok oss mer tid til hverandre :) Ikke det at man skal slutte å jobbe, ikke ta utdannelse, ikke lenger gjøre det vi før gjorde. Men, når man har tid, ta seg tid til å pleie vennskap. Å si noen gode ord, gi en hjelpende hånd eller gjøre noe for noen skader aldri :) Og kanskje er det det som kan hjelpe oss gjennom den vanlige travle hverdagen vi har. De små øyeblikkene hvor vi kan hjelpe noen med et smil, en handling eller et ord. Og vite at vi har gjort noens dag lettere :)

Crap-kveld..

2008-02-11T22:25:00.000+01:00

Neida. Kvelden har ikke vært helt crap. Men innen mat har den nok det.. Har spist sånn ca 2 brødskiver med nougati, en gooood middag, litt godteri her og der, skittles, potetgullskruer, kake, is... Og som et resultat av dette fikk jeg hodepine og magevondt. Herlig.

Men tror du det slutta der? Neida. Marria fortsatte. Jeg gikk ned på kjøkkenet, inn på kjølerommet og så over døra hvor mamma legger godteri. Der fant jeg kinderegg i 3-pakning! Jeg tok den med sammen med en liter helmelk. Så så jeg i skapet og fant en 400 gr Toblerone jeg også tok med. Så sneik jeg meg forbi pappa og opp på rommet mitt.. Er vel egentlig expert på å gjemme godteri når jeg skal gjemme det for mamma og pappa..........

Hvertfall.. Etter et kinderegg var jeg kvalm.. Det var ca kl 21.45.. Ca 20 min etter var enda 2 kinderegg i magen, 2 biter toblerone og 8-9 dl melk... Om jeg er kvalm? Åowjes.

Whatsoever no? sjakalomenius

2008-02-06T16:28:00.000+01:00

Hm.. Jeg har ikke så mye å finne på...Tenkte jeg skulle legge ut nettdagboka mi her, men ombestemte meg.. Er vel ingen som gidder å lese alle de sidene om hemmeligheter jeg har?!

Så da valgte jeg å fortelle om dagen på Norsk Tipping... Men så ombestemte jeg meg..

Menne.. Nå driver jeg å skriver ut fakturaer så det ljomer. Er for mamma og jeg får betaling til og med..

men nå er jeg på jobb.. Prøver å finne ut hvordan Scotch kan bli et fint navn, hvordan jeg kan finne NOE spiselig uten at det får meg tørst, hvordan unngå telefonen her best mulig uten at noen merker det, hvordan klare jobben min best mulig, hvordan bestemme meg for en veske som må koste under 200 kr på kortest mulig tid når det tar meg 15 minutter å finne ut at jeg skal ha kaffe, at den skal være enkel og med ekstra sjokolade... (Seriøst)..

....forresten så har mobilen min slokna. Den er utladet. Og jeg gidder ikke lade den. For da må jeg teipe den fast i laderen, noe som krever mye mer av meg enn å spille The Sims eller bare kjøpe en ny mobil på nett.....

Og enda en dag var over..

2008-01-18T00:43:00.000+01:00

Jeg har bestemt meg for å skrive litt mer her, i og med at jeg fant ut at det faktisk er én som leser.. Hehe :) Ikke at noen MÅ lese, er litt godt å bare få ut litt frustrasjon/glede på et eller annet i blant og.

Jeg kan jo si først at jeg i dag har vært på cellegruppe, som var koselig og bra som alltid. :) Og vært på kafé UNO med Henriette, Morten, Rakel og Kathrine. Før jeg, Henriette, Morten og Rakel dro hjem til meg og Henriette og så film. Var koselig :)

Men selve dagen har vært en berg-og-dalbane-dag. Den startet greit med skole.. Skole var greit i dag. Jeg forstod alt, også i matten faktisk. Da ble jeg motivert til å fortsette :) Dagen fortsatte ikke fullt så bra.. Jeg var alene hjemme og fikk tid til å tenke igjen.. Jeg fikk tid til å gå igjennom samtaler for meg selv.. Jeg høres gal ut. Men noen ganger, om jeg vil ta en seriøs samtale med noen som kanskje har gjort noe mot meg, kan jeg ta samtalen i hodet mitt og så er jeg rolig ang det igjen. Så slipper jeg å bli irritert på noen eller si for mye.. Men det er bare så mye for tiden som gjør meg utslitt. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre lenger. Føler jeg har mistet fotfeste for ene foten. Og når jeg mister fotfeste for noe, som går over lang tid, blir det vanskelig å få fotfeste for noe som helst. Man føler man lever, men man får ikke noe ut av livet.

Jeg skulle ønske jeg fikk noe konkret inn i livet mitt igjen. Noe jeg kunne stole fullt og helt på, noe som ikke ville svikte, noe jeg kunne regne med og være meg selv med. Det betyr så mye å ha nære, gode venner. Det er noe jeg setter høyt i livet. Men nå vet jeg liksom ikke lenger. Det håpet om å få en god venn som han jeg hadde en gang igjen, blir liksom borte.. Jeg prøver desperat å holde det igjen, vil ikke miste troen på at det kan dukke opp noen. Og noen dager går det ganske greit, man møter mennesker, bra mennesker, og tenker at det faktisk er mulig å finne flere som Isak, mennesker med bra sider og kvaliteter. Men de dagene hvor ting går nedover, er det nesten umulig å holde fast på det. Og det er de dagene jeg ikke liker.. Er så kjedelig å sitte alene med sånne tanker.. For ved de stundene hvor man føler seg mest ensom og alene, og skulle gitt så mye for en god venn å dele alt med, innser man at den som burde og ville vært der og trøstet en, er grunnen for at du trenger å bli trøstet. Dilemma det der.

Det er så mange tanker, så mange spørsmål, så mange ønsker som svirrer rundt i hodet mitt. Så mye som ikke burde vært der, men som er der. Ting som gjør meg usikker på meg selv, usikker på livet, usikker på alt. Men det er da jeg er glad jeg har Herren. Han vet hvordan jeg har det, jeg trenger ikke forklare noe for Han, for Han kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Her er noe som hjelper meg i blant, og som kanskje kan hjelpe andre. Det er oppløftende og fullt av løfter fra Han som er alt, vet alt og kan klare alt.

Du sier: Det er umulig.
Gud sier: Alt er mulig (Luk 18:27 )
Du sier: Jeg er for trøtt
Gud sier: Jeg vil gi deg hvile ( Matt 11:28-30 )
Du sier: Ingen elsker meg
Gud sier: Jeg elsker deg ( Joh 3:16 og 3:34 )
Du sier: Jeg orker ikke mer
Gud sier: Min nåde er deg nok ( 2. Kor 12:9 og Salme 91:18 )
Du sier: Jeg ser ikke veien
Gud sier: Jeg vil lede dine steg ( Ordspr. 3:56 )
Du sier: Jeg kan ikke
Gud sier: Du kan gjøre alt( Fil 4:13 )
Du sier: Jeg kan ikke
Gud sier: Jeg kan ( 2. Kor 9:8 )
Du sier: Det er ikke verdt bryet
Gud sier: Det vil bli verdt det ( Rom 8:28 )
Du sier: Jeg kan ikke tilgi meg selv
Gud sier: Jeg tilgir deg ( 1. Joh 1:4 og Rom 8:1 )
Du sier: Jeg er trøtt
Gud sier: Jeg har ikke gitt deg motløshetens ånd ( 2. Tim 1:7 )
Du sier: Jeg makter ikke
Gud sier: Jeg vil gi deg alt du trenger ( Fil 4:4 )
Du sier: Jeg er engstelig og frustrert
Gud sier: Legg alle dine byrder på meg ( 1. Pet 5:7 )
Du sier: Jeg er ikke smart nok
Gud sier: Jeg vil gi deg visdom ( 1. Kor 1:30 )
Du sier: Jeg føler meg så ensom
Gud sier: Jeg vil aldri forlate deg ( Hebr 1:5 )

Tøff hverdag, evig Venn!

2008-01-14T18:04:00.000+01:00

Dager går og dager kommer. Det føles som om de går forbi meg uten at jeg registrerer dem eller får noe ut av dem, samtidig som de går så alt for fort og jeg skulle gitt mye for at de skulle gått saktere..

Livet er så opp og ned for tiden. Det kan være fra de kjipeste dagene hvor alt føles tungt og uviktig til dager hvor livet faktisk er ganske greit. Men de dagene hvor livet er tøft synes liksom å overdøve i bra dagene. De tar all oppmerksomheten. Det er slitsomt, og det tar all energi fra meg, all livsgnist. Det har vært sånn noen måneder nå, siden jeg mistet min beste venn. Og det å ikke føle livet går mot noe bedre, det er slitsomt. Å se fremover, prøve å ta tak i noe godt å kunne ta med seg videre, det er viktig. Det er det. Men det føles nesten umulig.

Jeg er ei jente som elsker å le. Jeg elsker å få andre mennesker i godt humør og om jeg på noen måte gleder andre med noe, gjør det meg glad! Jeg pleier å se lyst på livet, ta ting med et smil og glede meg over små ting. Det er fortsatt sånn, men alt som har skjedd siste månedene har satt sine spor.. Jeg merker jo at det blir litt lettere for hver uke å bli helt meg selv igjen. Men, det er noe som mangler, noe veldig vesentlig og viktig.. Og det er det som gjør det hele litt ekstra vanskelig. Jeg føler meg så utrygg. Så alene mange ganger. Det høres kanskje litt rart ut og kanskje litt egoistisk óg. Men det er sånn det er. Jeg savner en å dele store og små gleder med, en som prater med meg og tar seg tid til meg når jeg trenger det. En som kan være der for meg, og en jeg kan være der for.

Jeg er så sliten av alt! Så sliten av å vente på en glede som kan vare.. Så sliten av å sitte alene med tunge tanker, så sliten av å ikke ha noen å dele med. Og samtidig en jeg kan dele gleder med.. Dette høres nesten ut som en annonse på et sjekkested... Hehe :) Men det er bare sånn det er. Jeg prøver å sette min lit til Gud, som man pent kan si det. Stole på at Han har det beste for meg. Prøver å stole på at Han har noe godt for meg, og at det kommer i rett tid. Men det er ikke alltid like lett. Så absolutt ikke. Jeg er tålmodig av meg, men noen ganger tar frykten for at det ikke skal komme noe, over. Og gjør det vanskelig å tro. Gjør det vanskelig å se fremover. Gjør det vanskelig å tro at det kommer bedre dager. Men én ting som gjør hverdagen lettere, det er disse versene fra Bibelen. Fant dem i går i en sånn, 'Bibel-Mix'. Det er godt det :) Å lese og finne vers som gjør det lettere. Oppløftende og godt :)

Salmene 27, 13-14:"Jeg hadde mistet motet om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land. Vent på Herren, vær frimodig, og Han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren!"

Og et ganske kjent et:
Jesaja 41, 10:"Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds hånd."

Nå ble det mye negative tanker og sånt her... Men måtte bare få det ut et sted.. Men, gled deg i Herren! Det gjør jeg hvertfall :) Han er min styrke i hverdagen! Han er der med meg når jeg har det tøft, og er der og gleder seg med meg når jeg har det bra! Det kan da ikke finnes en bedre venn enn dette, kan det vel? :-) Se fremover med iver og glede! Og ikke bekymre deg for morgendagen, - Gud er jo allerede der!

En herlig følelse...

2008-01-05T01:29:00.000+01:00

Jeg klarte ikke legge meg enda.. Tenkte jeg kunne poste en fin ting her. De tingene som får meg til å smile bare å tenk på dem, de tingene som lyser opp hvilken som helst dag. De tingene jeg elsker.

Først: Elsker fargen rød. Det tror jeg må være min yndlingsfarge. Liker brunt, grønt og grått og. Men Rødt må være den fargen jeg liker aller best. Soverommet mitt er forresten rødt, sparegrisen jeg malte selv også. Alt på soverommet mitt er rødt eller hvitt.. Det er digg :)

Når folk spør meg. Hva er det beste du vet? Eller: Hva tenker du når jeg sier: herlig følelse? - da må jeg ærlig innrømme at hjernen min ikke er konstruert for å huske ting i mer enn noen minutter. Alt annet enn alt om babyer, salg og mat selvfølgelig. Jeg skulle så gjerne husket alt jeg elsker, alt jeg bare gleder meg til å gjøre! Men det gjør jeg ikke alltid, så en gang jeg og ene søstra mi satt på en koselig kafé i Oslo, begynte jeg og hun og snakke om sånne ting, og jeg skrev dem ned i en bok. Så her kommer noen fakta om meg, noe av det som ble skrevet ned, så både jeg og du som måtte lese det kan huske noe om meg.

En herlig følelse
- Rene tenner
- Gå tur - lette sinnet
- Kjenne vårsolen varme
- Gjøre alt og ingenting med Elise
- Følelsen av nybarberte legger + rent sengetøy
- Å være ferdig med en oppgave man har grudd seg til og som gikk bra
- Å si "Jeg er glad i deg" til noen
- Å få et personlig brev i posten (Denne er virkelig søt!)
- Å se en vakker solnedgang
- Se opp på stjernene
- Lytte til gamle favorittlåter
- Å se et heldig fotografi av seg selv
- Å overraske noen med noe godt
- Å le så mye at det gjør vondt i magen
- Gå i snø som knitrer under føttene
- Base i snøen med klær så en ikke fryser
- Høre ens favorittmusikk på høyt volum når en kjører bil
- Å se dine venner smile og le
- Å holde i hånda til en du er glad i
- Å se solen stå opp
- Duften av roser
- Smaken av frisk frukt
- Å vite at man har hele dagen fri til å kunne gjøre akkurat det en vil
- At noen stryker en i håret
- Å le uten noen som helst grunn
- En god samtale
- Å le inni deg av en gammel vits
- Å våkne opp og finne ut at du kan sove lenge
- Bade i badekar med masse bobler/skum
- At en du liker viser interesse
- Når noen spanderer
- Å åpne skapet på skolen og finne en overraskelse
- Nye klær
- Et spesielt blikk
- Å ligge i senga og lytte til regnet
- En timelang telefonoppringning
- Å være forelsket
- Å kjøre en tur på en fin vei
- Å ha noen som forteller deg at du er pen
- Kjøreturer med gode venner
- Å gå på en riktig god konsert
- Å være sammen med gode venner

Nå tror jeg jeg skal sove.. Så, god natt! :-)